Svenskt-grekiskt lexikon Linder & Walberg 1862

Uppsticka

1)
tr.,
a)
höja upp, ἐπαίρειν (t. ex. σημεῖον).
b)
uppstinga, παρακεντεῖν. νύττειν.
u. ngt på ngt, ἀναπείρειν.
2)
se Uppskjuta 2).
Linder & Walberg 1862, s. 483